Samarbeidslæring og samarbeidsverktøy

CSCL og CSCW

Lars Vavik

IkT støttet samarbeid og samarbeidslæring... 1

ET Eksempel... 2

Fjern og nærdialoger, utstrakt og konsentrert 5

Samarbeidprosessen.... 7

Et godt CSCL miljø ?.. 10

Organisering av grupper.... 11

Databaserte verktøy.... 13

”Min skisse er i første rekke et forsøk på å supplere læringsdialogsiden”

Ann-Karin Larssen Fosen VGS

IkT støttet samarbeid og samarbeidslæring

I Computer-Supported Cooperative Work (CSCW) snakker vi om gruppearbeid ved hjelp av datamaskiner på arbeidsplassen. Denne formen for aktivitet hadde økt jevnt fra slutten av 60-tallet, men fikk sitt store gjennombrudd på 80-tallet når de personlige datamaskinene ble mer vanlige. Det at man kunne koble sammen flere maskiner, førte igjen til at man ville forsøke å koble sammen medarbeidere ved hjelp av den teknologien man nå hadde tilgang på.

Dette er tanker som går langt tilbake i dataens historie. Allerede på 1960-tallet introduserte Douglas Engelbart, inspirert av artikkelen ”As we May Think” av Vannevar Bush, nettverksystemet NLS (oN Line System). Videreførelsen av hans ideer er i dag blitt til det området vi kaller CSCW. Engelbart revolusjonerte ikke bare tenkingen, men han fant også opp utstyr for å styre pekere på skjermen, og forbedret harddisken som lagringsmedium. Mens Engelbart jobbet for Stanford Research Institute, i dag kjent som SRI International, startet han ”the Augmentation Research Center”. Midt på 60-tallet hadde dette senteret lagt frem en rekke oppfinnelser, blant annet en måte å segmentere slik at det så ut som et dokument. Bruk av slike multiple vinduer, gjorde at man kunne se på flere dokumenter av gangen. Dette var noe Vannevar Bush hadde sett på som svært viktig. Engelbart introduserte også Hypertekst, og samarbeid via delte tekstbehandlingsprogram. I informatikkfaget snakker vi om et pionerarbeidet med utvikling av ”segmenterte vinduer” som gjorde dette mulig.

Computer Supported Collaborative Learning (CSCL) blir av mange regnet for å være en nisje innen CSCW, der en tar for seg bruk av IKT i utdanningssammenheng med vekt på samhandling mellom deltakerne. Det er viktig i denne sammenheng at en ser på muligheten for å lage et utvidet læringsfellesskap hvor andre enn de som er i nærområdet kan bidra. Det er også et behov hos flere å legge til rette for læring for dem som ikke har mulighet til å komme til undervisningen, enten p.g.a. problemer med tid eller med sted. Samarbeide om oppgaver over nettet kan skje synkront, eller asynkront, tekstlig eller billedlig, alt ettersom hva som passer best det enkelte fagområdet..

 Fig. De fysiske møteplasser erstattes av de virtuelle

I noen tilfelle er målet å oppnå fullstendig lokalisasjonsmobilitet. Læring skal være uavhengig av tid og sted.

CSCW er et mer etablert forskningsområde enn CSCL. CSCL og CSCW knyttes nå nærmere hverandre når en i større grad ønsker å se arbeid og læring, praksis og teori som mer sammenvevde aktiviteter.

CSCL (Computer Support for Collaboration and Learning) has grown up as a sister field to CSCW. As workplaces are more commonly coming to be conceptualized as learning environments, however, the division between these two fields is becoming less and less distinct. Given these developments it would seem to follow that designers of applications meant to support cooperative work, should develop at least a passing acquaintance with current theories of how people come to learn in settings of joint activity. (Koschmann 2000)

Et Eksempel

Line Kolås (IKT-og læring våren-99) konsentrerte arbeidet om læringsdialoger spesielt knytta til hvordan systemer for gruppetekst vil kunne benyttes i undervisningssammenheng. Utviklingen av læringsmiljøet ble til i samarbeide med Germanistisk institutt ved NTNU, med tysk-studiet slik man møter det på universitetsnivå:

Kari er student ved et av universitetene i Norge, hvor hun studerer tysk grunnfag. Hun sitter ved datamaskinen og jobber for å få ferdig sin del av arbeidsoppgavene før samarbeidsgruppa hennes skal møtes på nettet senere i dag. Hun er allerede godt i gang og har skrevet ned informasjon som gruppa bør jobbe videre med senere. Gruppa hennes har fått som oppgave å følge med i valgkampen som for øyeblikket foregår i Tyskland, og de skal ha skrevet en felles rapport i form av et hyperdokument om årets Bundestag-valg innen 2 uker - på tysk..

Kari har funnet en del av dagens tyske aviser på Internett, men ingen høyreorientert avis som var oppgaven hennes. Heldigvis er Tanja pålogget. Tanja er gruppa's hjelpelærer. Hun er ei tysk jente som studerer ved universitetet i Kiel, men tross stor fysisk avstand kan hun følge med i gruppa's progresjon og arbeid via nettet.

"Hallo Tanja", taster Kari på skjermen. "Ich habe Probleme, eine Zeitung mit rechts-politische Meinungen zu finden". Tanja svarer umiddelbart "Versuch diese Zeitung zu finden: «Der Spiegel»". Etter å ha lest Kari's tyske formulering kommenterer hun også skrivemåten: "NB! Wir nennen solche Zeitungen eine "rechts-orientierte Zeitung". I tillegg til dette kommenterer Tanja også andre små skrivefeil og refererer til grammatikk som Kari bør repetere med bakgrunn i teksten som Kari allerede er i gang med.

Kari går tilbake til teksten hun har skrevet, og retter opp til "rechts-orientiert", før hun søker etter avisa hun ble tipset om.

.

Line Kolås begrunner arbeidet med IKT-støtte i undervisningen slik:

Fram til nå har tyskundervisningen på universitetsnivå vært preget av overføring av informasjon fra «de som kan tysk» (foreleserne) til de som «ikke kan» språket. Språkstudenter føler ofte at man får praktisert språket for lite, både skriftlig og muntlig, spesielt i autentiske situasjoner. Jeg mener at den nye informasjonsteknologien kan være en ressurs her, spesielt siden den nye informasjonsteknologien har store muligheter for kommunikasjon via nettverk, på tvers av landegrenser og fysisk avstand.

På universitet og høgskoler er det vanlig at det ansettes studentassistenter (såkalte «stud.ass’er»), også innen språkfag. Dette er som oftest hovedfagsstudenter som ansettes som hjelpelærere for f.eks grunnfagsstudenter. Dette betyr at norske studenter med tysk som fremmedspråk hjelper likesinnede på et lavere nivå. Den nye informasjonsteknologien bør få oss til å tenke annerledes, fordi det ideelle hadde vært at personer med tysk som morsmål hjelper de som lærer språket som et fremmedspråk. Mange opplever også at det føles mer naturlig å bruke språket i autentiske situasjoner

Dette kan ved NTNU gjøres på forskjellige måter, men jeg velger å skissere en måte her. Germanistisk institutt ved NTNU samarbeider med universitetet i Kiel, Tyskland. En måte å få personer med tysk som morsmål til å fungere som studentassistenter ved NTNU er at tyske studenter ved universitetet i Kiel får tilbud om å være studentassistenter via internett. På denne måten får norske studenter ved NTNU praktisert språket med en «innfødt» noe som vil være motiverende for de fleste.

Jeg tror det er viktig at studentene ved NTNU deles inn i grupper, og hver gruppe har sin faste tyske studentassistent. For å få maksimalt utbytte av dette, bør man jobbe i et hypertekst-system som har mulighet for video-konferanse. På denne måten vil man kunne benytte både muntlig og skriftlig språk. Oppgaven bør være bygd opp rundt et tema som er aktuelt i dagens nyhetsbilde i Tyskland, slik at man får jobbet med autentiske tema som er tidsaktuelle. Tyskstudentene ved NTNU har i følge fagplanen «selv ansvaret for å holde seg oppdatert i det tyske nyhetsbildet». Dette har tidligere betydd at man kjøper tyske aviser ved ulike anledninger, og sperrer opp øynene når Tyskland nevnes i Dagsrevyen. La oss si at det er Bundestag-valg i Tyskland. Det kan være litt tungvint å få med seg det som skjer i valgkampen bare med å følge med i norske medier og kanskje kjøpe en tysk avis som selges flere dager for sent i Norge pga. lang transport-tid. I stedet kan man ved bruk av et gruppetekstsystem med videokonferanse, dele studentene inni grupper på 4-5 personer. De får i oppgave å lage et hyperdokument om temaet (valget i Tyskland). Samarbeidet foregår i 3 faser:

1. Innsamlingsfase

2. Skrivefase

3. Publiseringsfase

I innsamlingsfasen begynner gruppen med å definere og analysere problemstillingen for oppgaven. Deretter fordeles arbeidsoppgaver og studentene skal finne oppdatert bakgrunnsstoff via internett, gjerne med tips fra gruppas tyske studentassistent. Studentene skal på egen hånd bearbeide dette lett før informasjon deles med de andre gruppemedlemmene.

I skrivefasen skal studentene skrive et felles hyperdokument (her om Bundestag-valget). Studentene bygger i samarbeid med de andre gruppemedlemmene opp sitt eget pensum. Her har man mulighet til å arbeide asynkront, men også synkront hvor gruppa og studentassistent møtes på nettet. Når det er funnet nok stoff og man har utarbeidet et felles hyperdokument, skal dette publiseres på Internett, slik at også andre kan ha glede av produktet. Studentassistentens oppgaver består i å veilede mht. kunnskap om tyske forhold, tysk ordvalg og tysk grammatikk.

I avslutningen av designoppgaven blir det reflektert over et skifte av pedagogisk praksis:

Et slikt samarbeid medfører at studentene har ansvar for egen læring og at de har en aktiv læringssituasjon, hvor de bygger opp sitt eget pensum. Det er de som bestemmer hva de skal jobbe med og hvordan samarbeidsprosjektet skal gjennomføres. Man får utnyttet Internettets fordel med oppdaterte nyheter, noe som tradisjonelle læremidler (lærebøker) ikke har. Man arbeider med autentisk materiale (skrevet i en språkdrakt som ikke er tilpasset fremmedspråk-opplæring, noe som fagplanene krever at studentene skal arbeide med). Siden resultatet skal publiseres skriver man for et publikum, med de fordeler som det kan medføre, og ved å skrive en gruppetekst får man utviklet språket sitt i autentiske situasjoner samtidig som man lærer av hverandre.

I dette eksemplet kan vi si at muligheten for samarbeide over datanettverk har vært en forandringsagent. Det vi si at den har tilført undervisningen en kvalitativ ny dimensjon.

Fjern og nærdialoger, utstrakt og konsentrert

I forbindelse med IKT-støttet kommunikasjon har det vært behov for å utvikle noen nye begreper. Dialogen kan være konsentrert, ved at to eller flere personer produserer, persiperer, og responderer på hverandres uttrykk fortløpende, som i en samtale (sanntid, synkron). Dialogen kan være utstrakt, ved at det går en viss tid mellom produksjon og presentasjon av et uttrykk, og de andres respons på disse uttrykkene ( via brev eller e-post, elektroniske konferanser). Utstrakt dialog kan inkludere sekvenser av konsentrert dialog.

En dialog hvor personene møtes fysisk, ansikt-til-ansikt, er en nærdialog. En dialog hvor personene ikke er fysisk til stede for hverandre er en fjerndialog. Både nærdialoger og fjerndialoger kan være konsentrerte, eller utstrakte. Eksempler på konsentrerte fjerndialoger er videokonferanser.

Fig. Videokonferanse med basisgrupper på Stord – Tromsø og Trondheim

Når aktørene er logget på datanett samtidig og umiddelbart ser hva de andre skriver og sender, har vi en en konsentrert fjerndialog i tekstformat.

Fig. Jeg skriver på samme elektronisk ark med en arbeidskollega.

Eksempel på utstrakt fjerndialog er vår oppslagsatavle.

Den neste store spørsmålet har med kommunikasjonsformen å gjøre: Når er det tilstrekkelig med verbalspråklig kommunikasjon, og når bør en tenke helhetsspråklig” (Guldbrandsen, 1999). Den konstruktivistiske forklaringen på kommunikasjon sier at kommunikasjon mellom mennesker skjer gjennom produksjon og persepsjon av hverandres uttrykk. Jeg som subjekt produserer uttrykk som du som subjekt persiperer og eventuelt responderer på. Du som subjekt produserer uttrykk som jeg som subjekt persiperer og eventuelt responderer på. Om vi begge gjør dette i en atmosfære av åpenhet og gjensidig respekt, og forsøker å forstå hverandre, kan kommunikasjonen bli en dialog mellom oss. I produksjon av mine uttrykk, alene eller i samspill med deg, er jeg hele tiden også i kommunikasjon med meg selv (Guldbrandsen, 1999 s.76).

Vi kan føre dialog gjennom ordene, ved at vi snakker med hverandre eller skriver til hverandre. Vi produserer verbalspråklige uttrykk som vi svarer på verbalt. Da er vi på samme kanal eller i samme modus. Men jeg kan også svare på dine ord gjennom mimikk og gester, og bare det. Eller jeg kan svare gjennom å tegne, skissere, ved fysiske bevegelser eller ved å illustrere en verbal tekst med bilder. Da bruker jeg flere modi, som utfyller hverandre. Kommunikasjon i ulike modi har større kreativt potensiale enn kommunikasjon i samme modi, men det kan også være opphav til forvirring, og eventuelt til brudd i dialogen, dersom budskapene innen enkelte modi er motstridene eller uten indre sammenheng.

Figuren nedenfor viser forskjellige muligheter når det gjelder å bruke IKT-medier i kommunikasjon (tekstbasert – multimediert).

	Tekstbasert	Mulitimediert
Synkron	Chat-programmer (IRC)	To-veis bilde lyd
Asynkron	E-post, News konferanser, E-tavler	Video-on-demand, video-post, animasjon, stillbilder, skisser, E-tavler

Tabellen ovenfor viser også muligheten til å kombinere nær og fjerndialoger med utstrakt (asynkron) eller konsentrert (synkron) format. Dette er de mulighetene vi kan spille på i nettbaserte kurs. I tillegg finnes et utvalg av verktøy som kan gi støtte for å bruke flere modi i kommunikasjonen mellom deltakerne (synkrone og asynkrone, verbale og visuelle elementer).  

Samarbeidprosessen

I Computer-Supported Collaborative Work (CSCW) er ”gruppevare” et sentralt begrep. "Groupware" refererer til programvare som støtter gruppeaktiviteter via nettverk. En tekst konstruert av en gruppe mennesker i samarbeid kalles "grouptext" (Rada), og et "grouptext-system" er groupware for arbeid med tekst. Gruppetekst-systemer hjelper grupper å bygge opp en felles tekst i tre faser:

1. Diskusjonsfasen:

Skjer idet idégenerering starter og gruppen formulerer planer om hvordan skriveprosessen bør fortsette.

2. Forfatterfasen:

Hvor man tar utgangspunkt i resultatet fra diskusjonsfasen og skriver dokumentet.

3. Kommentarfasen:

Hvor gruppemedlemmene leser gjennom den foreløpige teksten og kommenterer avsnittene. Denne fasen kan føre til et revidert dokument hvor kommentarene blir innlemmet i teksten.

Et gruppetekstsystem bør støtte alle de tre fasene, både diskusjon, selve skriveprosessen og kommentering. Se diskusjonsfasen nedenfor:

Per Steinar Raaen : Velkommen Terje!

Børre A. Olsen : Da er alle samlet - skal vi bruke chaten - og finne ut hva vi skal gjøre

Terje Restad : Er det nokon som har klart for seg kva det er meininga at me skal gjere ?

Per Steinar Raaen : Jeg syns det er greit at vi bruker chat, og jeg foreslår også at Børre fungerer som leder i denne sammenhengen. Så får vi se hva som skjer

Terje Restad : Det er hreit for meg.

Børre A. Olsen : Jeg har en "vag" oppfatning av at vi skal diskutere læringsteoretiske perspektiv på de studier som vi jobber med - jeg har såvidt vært inne og sett på hjemmesidene deres - for å finne ut noe om hva slags fagormråde dere jobber med. Selv jobber jeg med økonomi ...

Børre A. Olsen : Ellers kan vi diskutere hvordan vi kan organisere vårt grupperom - det kan fort bli overflod av gul-lapper. Men dette avhenger av hva som er formålet med gruppearbeidet - og det står ennå ikke helt klart for meg ...

Per Steinar Raaen : Jeg er historiker, jobber i lærerutdanning, og planlegger et EVU-kurs for grunnskolelærere som delvis skal være nettbasert. Jeg har også forstått det slik at vi skal drøfte læringsteoretiske sider ved det vi planlegger/driver med. Altså nærmest slik at vi skal begrunne hvorfor slik kursvirksomhet skal være nettbasert.

Terje Restad : Eg er heller ikkje heilt klar over kva me skal. Gule lappar kan me ta vekk etter kvart (f.eks. 3 dagar), då vert det ikkje så mykje "gammal" info her

Terje Restad : IKT-kurs vert jo ofte lagt opp slik m.a. av praktiske omsyn, utdanninga vert desentralisert.

Per Steinar Raaen : Jeg er enig med Terje her. Det er vel først og fremst en rekke praktiske årsaker til at slike kurs blir nettbaserte. Jeg har også sagt på hjemmesida mi at vi står foran muligheten av å mangle studenter. Da må vi finne på noe nytt for å få tak i nye studenter. Altså legger vi kurs ut på nettet i større eller mindre grad. Noen dypere begrunnelse enn dette er vel strengt tatt ikke nødvendig, i alle fall ikke i første omgang?

Forskerne har brukt diskursanalyse og konversasjonsanalyse for å beskrive hva som foregår når en arbeider i et gruppetekst system. Diskurs er et generelt uttrykk for språk som et resultat av en kommunikasjonsprosess. Ved å analysere den samtalen som forekommer, har en funnet tre ulike former. (Merce, 1995):

• Den første defineres som disputational talk, og denne samtaleformen er karakterisert av en stor grad av uenighet og individuell beslutningstaking. Det gjøres få forsøk på å finne frem til felles resursser eller å gi konstruktiv kritikk på forslag som blir fremmet av andre.

• Den neste taleformen blir kalt cumulativ talk, og innebærer at partene bygger positivt, men ukritisk på hva andre sier. Ved å trekke sammen forståelse av problemet, brukes språket til å konstruere en felles kunnskap. Cumulative talk er karakterisert av repetisjoner, bekreftelser og utdyping.

• Den siste av de tre samtaleformene er exploratory talk, eller eksplorerende samtale. I denne samtaleformen tar partiene kritisk, men konstruktivt del i hverandres ideer. Kommentarer og forslag legges frem til felles vurdering, og ideene blir diskutert og omformulert etter hvert som ny forståelse oppnås. Dersom en sammenlikner den eksplorerende samtalen med de to andre taleformene, er kunnskap noe partene i denne samtaleformen er gjensidig ansvarlig for, og resonnementet er mer synlig i samtalen.

En kan lure på om det er særlig treffende å bruke begrepene disputational talk, cumulative talk eller exploratory talk i beskrivelsen av dialogen nedenfor:

Per Steinar Raaen : Jeg er enig med Terje her. Det er vel først og fremst en rekke praktiske årsaker til at slike kurs blir nettbaserte. Jeg har også sagt på hjemmesida mi at vi står foran muligheten av å mangle studenter. Da må vi finne på noe nytt for å få tak i nye studenter. Altså legger vi kurs ut på nettet i større eller mindre grad. Noen dypere begrunnelse enn dette er vel strengt tatt ikke nødvendig, i alle fall ikke i første omgang?

Børre A. Olsen : Vi har ved vår avdeling innsett at EVU-markedet vil bli stadig viktigere - og for å tilfredstille dette markedet må vi tilby noe annet enn Campus-tilbud. Derfor: nettbaserte kurs

Per Steinar Raaen : Er det noen som har erfaring med slike kurs, og som i tilfelle kan si noe om læringseffekten ved slike kurs sammenlignet med ordinære campus-tilbud?

Terje Restad : Eg er einig med Per Steinar. I tillegg har ein jo det nye behovet for "livslang læring", utdanningsinstitusjonane har ikkje lenger berre studentar som tar si første utdanning. Fransk avdelingen her på UiB har f.eks. fleire grunnfagstudentar på IKT-kurset enn på vanleg Campus-kurs.

Børre A. Olsen : Så er neste spørsmål: Vi (i gruppe 6) jobber med ulike fag - hvilket persepektiv bør vi anlegge (intruksjonistisk - konstruktivistisk) - avhengig av fagområde - studentens modenhet - mm?

Børre A. Olsen : Vi har ikke jobba lenge nok med nett-baserte kurs til å si noe sikkert om læringseffekten - men "internasjonal erfaring" er vel noe "blandet"

Børre A. Olsen : Ellers en praktisk sak: jeg tar ansvar for å lagre denne "chaten" - slik at vi har en form for doklumentasjon for hva vi har sagt/gjort. Dette vil jeg legge ut på sida vår (ellers forsvinner hele "samtalen" idet vi forlater Teamwave)

Børre A. Olsen : Et forslag: Vi kan gå i tenkeboksen (hver for oss) og skrive noen ord om det vi har diskutert i forhold til våre respektive fag - og målgrupper - og legge det ut på sida som Word-dokumenter (bruk verktøyet File Holder)

Per Steinar Raaen : Til spm om perspektiv: Jeg har ikke sterke oppfatninger om dette (ennå), men jeg har vel enklar oppfatning av at det konstruktivistiske perspektivet ligger mest opp i dagen når vi snakker om nettbasert undervisning/læring. Som begrepet selv sier dreier det seg om "å konstruere sin egen forståelse", og etter som slike nettkurs forutsetter egen aktivitet i større grad enn ordinære campus-tilbud, vil læringsmulighetene først og fremst oppstå nettopp gjennom slik "konstruksjon". Eller hva?

Terje Restad : Erfaringa frå dei kursa me har hatt på UiB har vist bra eksamensresultat samanlikna med Campus-studier, men det kan og ha samanheng med at EVU-studentar er godt motiverte (ofte) - dei betalar for studiet, og det er oftast godt vaksne folk.

Per Steinar Raaen : Ellers syns jeg det Børre sier virker fornuftig.

Børre A. Olsen : vi kan avtale et nytt møte i løpet av denne uka - hva med fredag kl 0900- så gjør vi litt hjemmlekse i mellomtida?

Terje Restad : Det Per Steinar seier er fornuftig. Men eit visst "instruksjonitisk" innslag vil det ofte bli i starten - til folk lærer å bruke læringsvarktøyet godt

Terje Restad : Fredag kl. 9 er OK, eg skal hugse det denne gangen.

Per Steinar Raaen : Dette virker OK for meg (selv om det er fredag 13.). Et lite spørsmål: Er verktøyet File Holder enkelt for uerfarne?

Børre A. Olsen : File holder er ganske enkel. Man leter fram dokumentet på egen PC og klikker på Open - og da kopieres den over til teamwave

Per Steinar Raaen : OK: Det skulle gå greit. Skal vi dermed si at vi møtes fredag kl. 09.00?

E-mail og diskusjonstavler (news) er av en annen karakter enn chat. E-mail er mer planlagt. Vi venter vanligvis på svar før neste respons. I chatgruppene nærmer dialogen seg en form for ”samtale”, men viser også med all tydelighet at dette ikke er et tilstrekkelig medium å uttrykke seg i. Det utvikles et tegnspråk i chatgruppene som stadig får nye symboler som spres over nettet.

Buzh elski : ta deg sammen.

elski buzh: nei :)

elski i morra =)

elski buzh:friday feeling!

Ann Berit: skal du ut i helga da?

Buzh elski : Jeg hører på litt techstep Drum'n'Bass, jeg.. -det- gir fredagsfølelse, skal jeg si deg :)

Buzh fjortis. ;)

elski hihi

Ann-Berit Lindus: det vet jeg ikke enda.. skal du?

Ann-Berit Beester: dem gidder ikke vel

Beester _don-balla

Beester _don: slutt med joikinga NÅ

elski _don: Ta det i morra

Beester :)

(Logg fredag 10.okt. 2001)

Som vi ser er det store ulikheter i måten å uttrykke seg på. Vi ser tendensen til at det utvikles nye skrift symboler som viser at ”chat” som erstatter for muntlige samtale ikke er helt enkelt.

Et gruppesamarbeid om for eksempel å utvikle en tekst (notat, artikkel) vil følge visse faser: En kan ikke kommentere en tekst som ikke er skrevet, og en kan ikke forfatte en tekst uten en diskusjon/plan. Systemet bør imidlertid tillate brukerne å gå fra en påbegynt fase til en annen, slik at man kan kommentere deler av teksten før man skriver videre osv.

Et gruppetekstsystem bør i tillegg tillate deltakerne å skrive avsnitt som er privat eller offentlig, dvs. ikke tilgjengelig for lesing av andre eller tilgjengelig for alle.

Et gruppemedlem bør som tidligere nevnt kunne skrive en kommentar i deler av det utviklede dokumentet. Når det gjelder kommentarer bør disse være mer utfyllende enn bare "bra" og "dårlig". Når man går over bidrag gitt av gruppemedlemmer, ønsker man å vite hvem som har bidratt med de ulike kommentarene, og når det ble gjort. Nedskriving av forfatter og dato for hvert bidrag er derfor viktig, og dette er noe systemet bør ta seg av. Et godt gruppetekst-system bør også gi muligheter for at man kan se alle bidrag gjort av en person i en tidsperiode.

Samarbeid over nettet kan til tider føles litt tungvint dersom all kommunikasjon skal foregå skriftlig.

Et godt system bør derfor ha mulighet til kommunikasjon med tale og aller helst med bilder som støtter arbeidet. Man kan da konsentrere seg om teksten og man slipper å skrive alle kommentarer, diskusjoner osv. Ved asynkront arbeid bør man også ha mulighet til å legge inn tale-kommentarer.

Et godt CSCL miljø ?

Det er manges synspunkter på hva som er gode forutsetninger for å få til et godt lagarbeide i et nettbasert miljø. Det er vanskelig å skille argumentene fra hverandre uten å se på design av hele læringsmiljøet i sammenheng. Hypoteser og påstander av typen ” system A gir bedre læringseffekt enn system B”, har ingen mening. Spørsmålene er mye mer komplekse og ikke minst avhengig av den faglige sammenheng slike systemer skal brukes i. Gavriel Salomon underviser på Haifa Universitetet og er blitt brukt mye som rådgiver og foreleser om dette emnet også i Norge. Han deler på mange måter den samme oppfatningen at det er ingen enkle oppskrifter for hvordan samarbeid med IKT- støtte kan organiseres:

Having now been engaged for over five years in a number of large-scale projects in which students were to collaborate through computer-enhanced activities of design and communication, I have come to the conclusions. that computers do very little in and of themselves, that collaboration among students, particularly when supported by computer-related activities, is a far more complex topic than I initially thought.

Det kan være viktig å trekke fram dette poenget: Samarbeidslæring er noe som har eksistert, men har vært vanskelig å praktisere godt uavhengig av IKT. Se hva elevene sier om denne arbeidsformen i videregående skole. Det er verd å merke seg at alle problemene en har med å få organisert denne typen arbeide blir ikke bedre om det støttes av IKT systemer.

Organisering av grupper

Samarbeid er et såpass kompleks fenomen at sosiologer, psykologer, ingeniører og matematikere har ulike syn på hva det medfører. Noen mener effektiviteten kan sammenlignes med effektiviteten til parallell beregning. Etter som kommunikasjonskostnader stiger uproporsjonalt med produktiviteten, synker effektiviteten. Det er en myte at det å tilføre flere personer til å arbeide på en oppgave vil medføre at arbeidet avsluttes raskere. Kommunikasjonskostnader kan medføre at produktiviteten reduseres i stedet for å øke.

Men her er det også andre problem som ikke kan forklares matematisk. For å gjennomføre et vellykket samarbeid må gruppemedlemmene dele målsetting. Salomon påpeker at gjensidig avhengighet (genuin interpendendence) er nødvendig for å oppnå genuint samarbeid. Med gjensidig avhengighet menes at gruppemedlemmene må føle behov for å dele tanker og konklusjoner med hverandre, at arbeidsoppgavene fordeles mellom gruppemedlemmene og at det foregår en felles tankeaktivitet. Dette kan fungere som et sosialt "lim" som hjelper gruppeprosessen i riktig retning. Salomon sier i teksten ovenfor at det ikke er nok å utvikle teknologiske IT-løsninger for bruk i undervisningen for å få samarbeid til å fungere. Dersom man ikke tar for seg andre variabler i læringsmiljøet, er det lite sannsynlig at samarbeidet vil fungere slik man ønsker.

Hvilke personer vil samarbeide bra under hvilke forhold?

A community is more than a bunch of people distributed in all 24 time zones, sitting in their dens and pounding away on keyboards about the latest news. That’s not a community; it’s a fan club. Newsgroups, mailing lists, chat rooms—call them what you will—the Internet’s virtual communities are not communities in almost any sense of the word.

A community is people who have greater things in common than a fascination with a narrowly defined topic. (Venger 2000)

I ethvert samarbeidsprosjekt spør man seg på forhånd: Hvilke personer vil samarbeide bra under hvilke forhold? Vi kjenner til forskjellige karakteristikker: "gratispassasjeren" som overlater arbeidet til de andre i gruppa, "sucker effekten" der en aktiv deltaker oppdager at de andre mener han er en "gratispassasjer", "ledereffekten" der en faglig dyktig eller dominerende person styrer lagarbeidet og "få det gjort effekten" der poenget er å få arbeidet gjort så enkelt og fort som mulig. Det er heller ikke sikkert at disse karakteristikkene alltid er så treffende. Andre klassifiseringer skiller mellom oppgaveorienterte, samarbeidsorienterte og ego-orienterte individer. Oppgaveorienterte individer foretrekker å fokusere på oppgaven og er flinke til å se hva som må gjøres og hvilke ressurser som trengs. Samarbeidsorienterte personer liker tilstedeværelsen til kolleger, og medvirker til å opprettholde sosial likevekt i gruppen. Ego-orienterte personer er motivert av personlig suksess. De ulike typene kan utfylle hverandre i en gruppesituasjon. Men det viser seg at de mest suksessfulle gruppene er oppbygd av individer fra hver klasse, og har en leder som er oppgaveorientert.

Det er mange utdanningsinstitusjoner som arbeider med disse spørsmålene og det finnes forskjellige løsninger og erfaringer. Universitet i Roskilde presentert på den siste CSCL konferansen en modell de mener å ha gode erfaringer med . Arbeidet startet også her med en klassifikasjon av studentgrupper i tre kategorier ut fra det samarbeidsmønster en ser utvikler seg på nettet - spontaneous activists well-prepared performers og lurkers.

Activists respond with little delay to discussion themes initiated by teachers and to comments by fellow students. Responses are often brief, and (too) often of meta character. Still, activist responses keep discussions going, though they do not always contribute substantially to the learning process.

Performers concentrate on preparing well founded and well written contributions to the discussion. Their contributions are often longish and well documented. A performer contribution might at times prematurely close a discussion, by its scaring competence - until an activist again pops up and provokes response.

Lurkers wait and wait - but they do quite often manifest themselves close to the end of a thematic discussion, if only to announce that they have enjoyed following the discussion and that they have learned a lot.

In the spirit of the Roskilde pedagogy it is not easy to introduce strict rules for students' manifest participation, though we have of course informed them about our own standard expectations. Like most teachers, we would like a maximum number of students to particicipate in net seminars, as a good discussion requires both activity and quality. In practice, our norms exclude all three of the categories above: the activists should have reflected a bit more before intervening, the performers a little bit less. And lurkers, of course, should stop lurking.

Attempting to resolve the conflict between spontaneous student behaviour and our own notions of the ideal learner, we have been forced to establish a set of non-authoritarian rules of the game, to be respected by both students and teachers. These have been implemented during the Spring term of 1999.

Having observed that purely theoretical or analytical discussion themes trigger rather few contributions, we have introduced case based themes, where students are presented with a real or fictitious case as the basis for a discussion of  theoretical or analytical problems posed by the teacher. In order to reduce the feeling of loneliness and insecurity that may be experienced by a student in the interval between contributing to the case based discussion and receiving response from fellow students, we have proposed that the students enter into sparring partnerships. This should ensure that a student making a contribution will always receive a quick and constructive response from his or her sparring partner. Teachers are asked to sum up and to direct the continuation of the discussion at regular intervals, normally a week after its start, and to sum up and conclude seminars, normally after two weeks.

Databaserte verktøy

Når en samarbeidsgruppe endrer for eksempel en tekst, et bilde eller en modell, sier vi at vi deler data. En ønsker å ha programmer som lagrer informasjonen slik at brukerne raskt kan få se endringene. Forsinkelsen fra jeg skriver til at mottakeren ser mitt bidrag, må være kort. Databasen bør raskt gjenopprettes og må ikke være sårbar for eventuelle feil gjort av gruppedeltakerne eller deres maskiner.

En database-modell med mulighet for samarbeid ("cooperative database model") er en god modell for gruppetekst. En database er nødvendig for å holde styr på hvilken forfatter som gjorde hvilke endringer i teksten, og når dette ble gjort.

I figuren nedenfor viser vi en samlingen av skjermbilder fra et av de mange systemene som nå kommer på markede. Bildene viser de viktigste funksjonene som etter hvert er å finne i slike samarbeidsverktøy. De har hjelpemidler for at to eller flere kan skrive på samme dokument, snakke, tegne, dele web informasjon, dele data. I tillegg viser programmet hvem som er oppkoplet på nettet. Det gir også mulighet for å lage virtuelle grupperom.(se her)

Ulike IKT-program

Det finnes svært mange programmer som også har støttefunksjoner for lagarbeide over nettet. Programmene varierer i brukervennlighet, pris og funksjonalitet. Noen gir mest støtte for å utvikle læremateriell, mens kommunikasjonsmuligheten mellom elever og lærere er mindre utviklet. Andre er spesialkonstruert for kommunikasjon. Vi skal se på noen slike programmer som brukes av kursdeltakere i år. Dette temaet kommer vi tilbake til under emnet kursarenaer med bred omtale av It`s learning som er utviklet ved høgskolen i Bergen og ILS for YOU fra Trondheim.

1.Classfornter

Classfronter er et norsk utviklet system som inneholder flere tjenester for å utvikle nettbasert kurs. Det er funksjonene som er knytta til samarbeidslæring vi skal se på i denne sammenhengen. Dette er kanskje ikke den sterkeste siden ved Classfronter

Forum er et verktøy som hjelper til med å strukturere en (faglig) diskusjon på nettet. Alle med skrivetilgang i kursrommet kan opprette en diskusjon og skrive innlegg i diskusjoner opprettet av andre. Diskusjonstrådene, dvs. de enkelte innleggene, viser hvem som har skrevet dem og når.

Prating eller "chatting" er en synkron kommunikasjonsform på nettet, og betyr at de som er tilstede kan "samtale" ved å skrive til hverandre. Man sender sin "replikk" til de andre ved å trykke <ENTER>. Prating er en uvant og tilsynelatende komplisert samtaleform første gang man prøver det, men det er visse enkle knep man kan ty til, og som etter litt øvelse gjør at "chatting" blir en meningsfylt kommunikasjonsform på nettet. Alt man "sier" i Prating lagres i en logg, slik at man kan gå tilbake seinere for å se hva som ble sagt. Loggen kan slettes av lærer.

I funksjonen Samskriving kan flere skrive på samme dokument samtidig. Her kan studenter samarbeide om et dokument uten at de trenger å sende dokumentet til hverandre. Man kan også kommentere andres avsnitt i dokumentet, og til og med svare på kommentarer som har blitt gitt. I tillegg til skrift kan man legge inn bilder og lenker i dokumentet, dvs. det kan fungere som et hypertekstdokument.

2 Microsoft Office 2000 med NetMeeting

I Microsoft's Office 2000 har det skjedd en del innen nettfunksjonaliteten. Office 2000 har funksjonalitet for web-diskusjon. Når du og dine kolleger drøfter et arbeidsdokument, kan alle legge til kommentarer i dokumentet. Hvis du "abonnerer", får du automatisk e-post med beskjed om endringene. Funksjonaliteten forutsetter at serveren kjører Office Server Extensions. Med Microsoft NetMeeting i tillegg, kan nettdiskusjonen foregå med bildetelefon.

Figuren ovenfor viser: Et skjermbilde fra Office 2000 som viser hvordan flere personer samarbeider om en tekst ved å legge inn kommentarer.

Det skjer mye innen utviklingen av såkalt standard programvare som gjør at en bør tenke seg godt om før en velger spesialsydde plattformer som lover mer enn det som egentlig er utviklet. Programvareutvikling er særlig tidkrevende og kostbart.

Mange flere enn oss bruker mye tid og krefter på å lete seg fram til noe en kan bruke i dag (Lenken her viser til en rapport som er verd å lese).Microsoft NetMeeting er et gratis program som følger Windows '98 og Internet Explorer 4.0 (og nyere). Programmet gir mulighet til å kommunisere over lokalnettverk og over internett, og har muligheter til at deltakerne kan dele hvilke som helst programmer, bl.a alle applikasjoner som følger med Office-pakken (Word, Excel, Access, Powerpoint), men også andre programmer. De største fordelene med Microsoft NetMeeting er at man har mulighet til å jobbe i sin vanlige tekstbehandler. En annen viktig fordel er muligheten for kommunikasjon via tale og levende bilder (videokonferanser). På denne måten kan man samarbeide om å skrive selve teksten, mens diskusjoner omkring skriveprosessen kan kommuniseres via tale, ikke skriving.

Figur 4: Et eksempel på skjermbilde fra NetMeeting. Med NetMeeting oppkoblet kan man dele informasjon i f.eks Word, Excel osv.

NetMeeting er et samarbeidsverktøy som gir mulighet til å utarbeide en felles tekst, først og fremst en lineær tekst i en vanlig tekstbehandler. Man har også muligheten til å lage hyperdokumenter. Dette må gjøres via editorer med støtte for å lage hjemmesider, men det er da ikke snakk om verktøy laget for å forenkle og støtte skriveprosessen. Ifølge definisjonen for gruppetekst kan man nok ikke kalle NetMeeting et gruppetekstsystem, men det gir likevel store muligheter for samarbeid over nettet, også med tanke på skriving.

Når flere personer samarbeider om en felles tekst i NetMeeting, har man imidlertid begrensningen ved at bare en person av gangen kan skrive. Dette oppleves imidlertid ikke som et problem, siden man i NetMeeting har mulighet for videokonferanse. Diskusjoner om formuleringsmåter og ordvalg kan da gjøres muntlig, mens én person tar seg av skrivingen. NetMeeting er på grunn av mulighet til videokonferanse og arbeid i vanlig tekstbehandler et av de beste alternativene ved utarbeiding av felles tekster. I tillegg kommer fordelen med at dette er et gratis program, noe som er av stor betydning innen skoleverket.

Institutt for medisin ved universitetet i Illinois har gått gjennomen omfattende evaluering av forskjellige verktøy som støtte for Distribuert Problem Basert Læring (DBPL) :

Microsoft NetMeeting was used successfully at SIU School of Medicine to facilitate distributed Problem-Based Learning. Students who participated in the project provided valuable insights as to the positive outcomes, negative findings and observations they noted during the DPBL sessions. From a tutor standpoint, one of the greatest concerns in face-to-face sessions is the quiet student, and, during this project, it appears that this may be less of a problem in DPBL, because students are not intimidated by more assertive and talkative students.While NetMeeting is not ideal, particularly due to its Windows platform dependency, when used in conjunction with a web page for inquiry-based problem presentation, it can facilitate DPBL without significantly altering the authentic PBL process.

3 TeamWave Workplace

TeamWave støtter både synkron og asynkron kommunikasjon mellom gruppens deltakere. Dessuten er det mulig å logge arbeidet som blir utført. I TeamWave har gruppene egne rom der de kan samarbeide om oppgaver. Man har også et fellesområde der oppgavetekstene og annen informasjon kan legges. Tilgangen kan reguleres av foreleser, og denne kan også gå inn i alle rom for å se progresjonen i oppgaveløsningen. TeamWave gir ikke mulighet til å skrive hypertekst, verken alene eller i fellesskap, men har mulighet til at flere personer skriver en tekst sammen. TeamWave inneholder en rekke samarbeidsverktøy som kan være nyttig i en samarbeidssituasjon, som for eksempel adressebok, "brainstorming"-verktøy, kalender, modelleringskart, databaseverktøy, lenker som peker til andre rom eller web-sider, verktøy for deling av dokumenter og bilder, møteplanlegger, diskusjonsgrupper, aksjonsliste over oppgaver som må gjøres og også et stemmeverktøy. I tillegg kommer et verktøy kalt "post it", som kan sammenlignes med de gule lappene som de fleste av oss er kjent med. Dette verktøyet var ment å være en enkel måte å gi korte beskjeder til de andre gruppemedlemmene på. Men i tillegg til denne funksjonen har man mulighet til i fellesskap å skrive en tekst. Det er imidlertid betydelige begrensninger i dette verktøyet. Dette er ingen tekstbehandler med de funksjoner som de fleste i dag er vant til. Det man har mulighet til er å se (bokstav for bokstav) hva de andre gruppemedlemmene skriver i et felles dokument. Dette verktøyet kan imidlertid ikke kalles for et gruppetekst-system da det kun er en person som til ethvert tidspunkt kan skrive i teksten (selv om man hele tiden kan veksle på å skrive). I tillegg har man ikke mulighet til å skrive i en hypertekst-struktur, som definisjonen av et gruppetekst-system krever.

. 

Noen påstander

I dette notatet har jeg konsentrert oppmerksomheten om IKT- støtte for lagarbeide over nettet. Hvilken vekt en legger på arbeid i de virtuelle rom har selvfølgelig sammenheng med hvordan kurset ellers er organisert. Mange har funnet ut at fysiske samlinger er helt nødvendig.

Ofte vil vi også få økt aktiviteter også på nettet etter slike samlinger, som figurer ovenfor viser.

I et forsøk på å legge lærerutdanningen i større grad ut på nettet får en følgende kommentarer fra studentene:

Det er samlingene som er mest inspirerende og motiverende. Føler med helt utmattet etter de tre dagene – men jeg lærer mye.

”Gleder meg til samlingene. Det er interessant og relevant.”

(Haugaløkken, Norsk pedagogisk tidsskrift 1/ 2001 s. 45)

I et problemorientert kursopplegg med deltakere spredt på forskjellige studiesteder, vil en ha større behov for IKT støtte for å dele notater og synspunkter underveis. Deltakerne skal ”forhandle” seg fram til en forståelse. De programmene som tilbys er forskjellige e-post systemer (asynkron tekstformidling), ulike oppslagtavler og hjelpemidler for synkron kommunikasjon og deling av dokumenter over nettet. I tillegg kommer det etter hvert som båndbredden øker, mulighet for lyd/bilde overføringer

Selv om de tekniske løsningene har blitt svært sofistikerte, gjenstår mange pedagogiske spørsmål som har å gjøre med lagarbeid som arbeidsform. Dernest har vi bare så vidt berørt spørsmålet om hva slags faglige emner er det den nettbasert kommunikasjonen kan egne seg bra til, og hvilke den kommer til kort ovenfor.

Dette notatet åpnet med en lenke til en av de store konferansene over fagfeltet CSCL. I oppslaget vises det til at konferansen på alle måter var vellykket. Forskere fra hele verden kom sammen for å legge fram sine dokumenter for forsamlingene. Ideene ble videre diskutere i kollokviegrupper og i uformelle møter ansikt til ansikt i kafeer og barer, gjennom felles middager og over et glass vin - omrammet av verdens vakreste campus, Stanford University, for at vi som ikke var der, kan få noen ideer om hvordan vi skal lage fjernundervisning.